hei

jeg spurte om han var spent. megaspent, svarte han. ansiktet hans var flatt, vanlig, kantete. noen ganger lurer jeg på om han, om han, om jeg er sur. som i dag tidlig, tidligere lurte jeg på om han så meg i bussen. jeg smiler til bussjåførene, jeg flørter i hodet mitt men i kroppen smiler jeg. takk for skyssen, sier jeg. de sier ha det eller ingenting. ingenting er ingenting sang joakim berg. men jeg hører på kurt vile og leser om egon schiele. blar nedover instagram og ser et maleri og skjønner med en gang at det er av han og om han. på biblioteket sitter jon arne og venter. han har malt store vegger men ikke tak. han sier art and language, jeg skriver kunst og språk. vi må kanskje beynne å møtes på engelsk. greit, svarer jeg.

jeg begynner ikke å skrive før jeg hører. lyden av klokken er lyden av vinen, og jeg lurer på om jeg har blitt døv eller om jeg alltid har vært det. å være stillstand, skrev han. negler over ullgenser over gullgenser. grønn som trærne du klatret i da du var barn, bare at de var hvite. det var ikke vinter men vintrer. overvintrer bjørnene eller musene. de spiller brettspill under oss og vi hører rare lyder, og lyder, når de vinner monopol over tøyen og over st. hanshaugen der de bodde før en annen bodde der. vi finner noe grønt i søppelkassen og du sier at det skal være der. eller jeg tenker at du burde si det, men så lytter ørene mine etter tungen min over leppene.

jeg bruker en hårspenne istedet for å klippe håret. jeg klipper ut en brystvorte fra et blad og setter den over der den skulle ha vært. jeg lurer på hvor jeg var i går. sjekker mailen og facebook og instagram, meldingsloggen, tapte anrop, kamerarullen, ingensteder. ser det ut som. fra inne ser det ut som ute, men fra ute ser det ut som ute også. de lager rom med utsikt og jeg tenker på han forfatteren, og om han ligger eller står oppreist. det ville spart oss for plass om vi begravde vertikalt istedet for horisontalt. noen er i poser, kanskje slektningene mine. bestemor og bestefar døde med ti års mellomrom på dagen, men han døde om natten på et annet sted enn det vi så han på.

2 kommentarer

Håvard

27.01.2015 kl.14:15

hei

Synne

19.03.2015 kl.11:14

Jeg er også en sånn person som smiler og snakker til kollektivsjåførene! Liker tanken på at musene spiller brettspill under bakken, hoho.

Skriv en ny kommentar

hits